Den 12. Planeten er nå synlig for det menneskelige øye, skjønt bare det utdannede øyet vil se den. På det nåværende tidspunkt er den 12. Planetens skarphet i størrelsesorden 2,0, og virker like stor som en stjerne sett med det blotte øye. Den skinner ikke med samme intensitet som de fleste stjerner, men har en dunkel, diffus, glød. Den synes å være det siste gisp fra en døende stjerne, en svak, uklar, rødlig glød. Ditt øye ville passere forbi den hvis det er innstilt mot stjernene. En stjerne er intens i midten og mister sin intensitet mot kantene av punktet dere kaller en stjerne. Lyset fra en stjerne kommer fra et enkelt punkt og sprer seg utover, periferien er svakere enn midten som er veldig intens. Den 12. Planeten, som kommer nærmere, avgir lysstråler fra hele sin overflate, slik at lyset fra den har en jevn kvalitet. Avstanden til den kan ikke bli målt, men man vil legge merke til, etterhvert som tiden går, at ingen andre objekter passerer foran den. Comet Watch kan hjelpe til.
Deres naboplaneter kaster tilbake et velkjent lys, reflektert sollys, og derfor kan deres øyne gjenkjenne dem for det de er. På samme måte som noen insekter kamuflerer seg for de som jakter på dem ved å oppta samme farge som omgivelsene, slik er også den 12. Planeten, mot dere, kamuflert mot nattehimmelen. Dens framtoning ligner ikke på noen av de velkjente objektene dere bruker til å identifisere med - Nålspisser med intenst senter som er stjerner eller den blinkende glansen til en eksploderende stjerne eller den markante lange halen til en komet. Da størrelsen for tiden minner om en stjerne , og det diffuse lyset fra dens overflate riktignok vil ha den samme spredningen og intensiteten som deres reflekterende planeter har, er det markerte forskjeller som får dere til ikke å legge merke til den i stedet for å utforske den i dybden.
Amatørastronomer vil nok være skuffet helt til en stund etter tusenårsskiftet fordi på dette tidspunkt er planetens bevegelse gjennom verdensrommet synlig bare hvis en sammenlikner en serie bilder ved hjelp av en datamaskin, og her må forstørrelsen også være stor. Når man med det blotte øyet ser opp mot himmelen, kan den 12. Planeten synes å stå stille. Kometens bane er rett på. Den sikter mot Solen, og dere er såpass nærme Solen. Jordas bevegelse i den ene eller andre retningen er svak på det nåværende tidspunkt og gir kometen bare en ubetydelig slingring. Det blotte øyet vil ikke kunne se bevegelse i den 12. Planeten før godt ut i det året da omveltningene inntreffer, faktisk bare noen uker i forveien. I løpet av de siste få ukene vil hobby-astronomer kunne spore bevegelse i kometens vandring gjennom rommet, noe som en fjern stjerne ikke ville gjøre. De som har teleskop og programvare for sammenlikning av bilder, vil vite det på en annen måte, men vil bli fortiet eller diskreditert på myndighetenes vanlige beskyttende måte.
Denne 12. Planeten vil likevel bli stadig tydeligere, slik at et bilde tatt nå sammenliknet med et tatt et år fram i tid ville vise en økt klarhet som man ikke kan forvente av en fjern stjerne. Det blotte øyet vil ikke oppfatte dette. Øyet vil begynne å registrere økt klarhet omtrent 1 år og 7 måneder før omveltningene, eller sent i år 2001. De fleste vil avslå denne tilstedeværelsen og peke på forstyrrelser i atmosfæren som en årsak, eller de vil forklare det som lysstrålene fra en eksploderende stjerne som akkurat blir synlig fra Jorda. Økt klarhet vil fremkomme gradvis. Hvis en ikke har mulighet til å registrere dette over tid og nøye sammenlikne endringene, vil det ikke kunne bevises eller registreres mentalt av observatøren før omveltningene er nær forestående. Høyeffektivt utstyr kan og har registrert denne økende klarheten. Bildene må bli sammenliknet ved hjelp av dataanalyse, men førstørrelsen behøver ikke være så veldig kraftig, bare litt. I dette tilfelle vil heller ikke informasjon bli offentlig tilgjengelig. Heller omvendt. Denne informasjonen vil bli fornektet og motbevist av de som kontrollerer slikt utstyr som behøves for bevis.
Astronomi er en vitenskap basert vel så mye på teori som på fakta, slik det må være når man skal studere noe der ute hvor man ikke så enkelt kan reise for å ta målinger! Som en konsekvens av dette, foretar astronomer ofte kvalifiserte gjetninger og er ofte uenige med hverandre. Hvor langt unna er et objekt? Meningene avviker. Hvis et objekt passerer foran et annet, er det helt tydelig at det ene er nærmere enn det andre. Hva består et objekt av? Avgitt stråling blir analysert mot vitenskapelig fakta på hvordan materialer er sammensatt, men mye vitenskapelig fakta er ennå ikke forstått av mennesket. De gjør sine kvalifiserte gjetninger som ofte er så feil at de blir svært villedende. Vi forteller ikke astronomer noe de ikke vet fra før. Deres vitenskap respekterer fullt ut ordspråket: Dess mer jeg vet, dess mer vet jeg at jeg ingenting vet.
For de som mister motet av å stirre mot himmelen og særlig de som mister motet av den mengden alternative forklaringer på hva som er sett, husk at den beste måten å registrere at kometen nærmer seg på, før vi går inn i det siste året, er Jordas respons på tilnærmingen. Som vi allerede har forklart reagerer jordkjernen allerede. Dette kan måles i den økende temperaturen som er registrert i havet over hele kloden. Det neste symptomet man skal se etter er økt vulkansk aktivitet, kraftigere og hyppigere jordskjelv. Dette kan iallefall ikke tilskrives Drivhuseffekten. På det tidspunktet Jorda tar imot det røde støvet fra kometens hale idet den kommer inn i Solsystemet og passerer mellom Jorda og Sola, vil det ikke lenger være mulig å benekte hendelsen. På dette tidspunktet er det imidlertid bare få dager til katastrofen er et faktum.